På kunstutstilling står mange og kikker på bilder. De spør seg: Er dette godt eller dårlig? pent eller stygt? riktig eller galt? klokt eller dumt? forkastelig eller smart? Disse spørsmålene har klebet seg til kunsten i alt for lang tid; som en seig og gjenstridig formørkende masse har de bidratt til å gjøre kunsten stakkarslig og svak. Og idet vi beveger oss inn i samtidskunstens sene fase tenderer slike anskuelser mot å bli lite adekvat, ja, noen vil faktisk si regressivt, reaksjonært. Fra én av kunstverdenes riktignok perifere, men likevel svært så aktpågivende avkroker, har det imidlertid materialisert seg et nytt spørsmål. Et spørsmål som i fremtiden vil bli omtalt som utkrystalliseringen av en ny kunstnerisk avantgarde.
— Hva slags utstyr behøver jeg for å betrakte disse uttrykkene, er det pute eller lorgnett?